DictionaryForumContacts

Morphology analysis
ting (111) | Noun
ting entall, ubestemt entall, ubestemt
tingen entall, bestemt entall, bestemt
ting flertall, ubestemt flertall, ubestemt
tinga flertall, bestemt flertall, bestemt
ting eieform (genitiv) eieform (genitiv)
tingen
ting
tingene
ting (2) | Noun
ting entall, ubestemt entall, ubestemt
tinget entall, bestemt entall, bestemt
ting flertall, ubestemt flertall, ubestemt
tinga flertall, bestemt flertall, bestemt
ting eieform (genitiv) eieform (genitiv)
tinget
ting
tingene
tinge (7) | Verb
1 tinge infinitiv infinitiv
2 tinger presens presens
3 tinges preteritum preteritum
4 tinga perfektum partisipp perfektum partisipp
5 tinga imperativ imperativ
6 tinga presens partisipp presens partisipp
7 tinga passiv passiv
8 tinga
9 tinga
10 tingende
11 ting
12 tinge
13 tinger
14 tinges
15 tinget
16 -
17 -
18 -
19 -
20 -
21 -
22 -
23 -
24 -
25 -
26 -
27 -
28 -
29 -
30 -
31 -
32 -
33 -